tidforord - Forsiden

f. 29.09.49 † 29.06.15

Helge sovnet stille inn natt til 29. juni.
Bisettelse i Hetland kirke 7. juli kl. 14.

I stedet for blomster ønsket Helge heller en gave til Lindrende enhet Boganes

Kontonr 9750 07 15123 mrk: Lindrende
Nær himmelen opplevelse

Boganes 22. Juni 2015

Nina forteller at hun har tatt frem et bilde av meg og jakthunden Tea fra en av de siste jaktturene våre. Hun sier at jakten viste meg fra den mest vitale siden, og det er sikkert riktig. Jeg følte meg sjelden så levende som under høstjakten og sjelden så nær himmelen. Ikke bare fordi høyden og fjellet fører tankene oppover, men også fordi så mange andre forstyrrelser blir borte.
- Les mer
God pasient

Boganes 16. juni 2015

"Du er en flink pasient" sa en av mine kjekke pleiere forleden. Takk for et hyggelig kompliment tenkte jeg. Jeg har ikke tenkt på meg selv som pasient tidligere, men nå er det vel på tide. Jeg tror hun mente å si at jeg er flink til å akseptere det som skjer, ikke kjempe imot det som ikke kan bekjempes.
Jeg prøver å se fremover også under siste reise. Her fikk jeg inspirasjon og hjelp fra et dikt av Goethe som en gammel venn sendte over:
- Les mer
Et dikt

Boganes, 13. juni 2015

Når noen spør hvordan jeg har det, er det ikke lett å svare. Jeg har vært her på lindrende avdeling en måned nå og har det etter forholdene godt. Jeg blir veldig pent behandlet og møter vennlighet og omsorg hver dag fra pleierne. Symptomene er under kontroll. Jeg kan bruke tiden til å hvile, følge litt med i hva som foregår ute i verden og reflektere over livet sammen med mine nærmeste. Jeg er klar over at jeg lever på overtid, men det er ikke noe galt i det. En gammel venn sendte meg et vakkert dikt om akkurat dette.
- Les mer
Nær himmelen-opplevelser

Boganes, 31. mai 2015

Jeg ligger og hører på et radioprogram om nær døden-opplevelser. Spennende nok, men for tiden er jeg mer opptatt av det motsatte, hvis man kan si det sånn. Det vil si de øyeblikkene da livet åpner seg mot himmelen og den mot oss. Jeg har god tid til å søke gjennom min mentale harddisk på jakt etter slike. Ett av de første som dukker opp er en vakker sommerdag fra Gandsfjorden i min barndom. Det er sol fra en skyfri himmel, og en frisk sommerbris. I en åpen robåt sitter jeg foran i dørken på fars fang. Jeg kjenner lukten av pipetobakk og olje fra skinnjakken hans. Den har et stavangersk James Dean-preg. Bak i båten sitter storebror Dag trygt ved påhengsmotoren. Vannet spruter over stevnen, men over oss som sitter helt foran. Jeg kjenner hvordan bølgene tar tak i skroget, løfter oss opp og slipper oss pent ned. Spenningen fra naturkreftene blander seg med tryggheten fra far der jeg sitter i min egen harmoniske verden. Himmelen hvelver seg over meg så konkret og så åndelig som bare en tiåring kan oppleve.
Som dagene går

Boganes, 26. mai 2015

Det er lite nytt å rapportere fra min sykeseng, og det er vel et godt tegn. Jeg ligger her og funderer over livet, hviler, blir godt pleiet og får besøk av mine nærmeste. Dessuten gleder jeg meg over at de mørkeblå i nabolaget stadig vinner nye seire. Og så hygger jeg meg med minner fra nær og fjern fortid som følger med mailer fra kolleger og venner.
Det våres

Stavanger, 18. mai 2015

"No lauvast det i li" skriver salmedikteren. Fra mitt vindu er det ikke mange lier å se, men det blir vår i bjerketrærne. Naturen lar seg ikke stoppe, og godt er det. Hvor mye av denne våren jeg får oppleve, er et åpent spørsmål. Jeg bruker tiden min på å betrakte livet ute og inne, hvile, lese meldinger og reflektere over stort og smått med familie og venner. Fotball fra nabolaget blir det og plass til.

Det er godt å vite at "den heile skapning stundar no frem til sumars tid." Uansett.
Forflyttning

Boganes, 11. mai 2015:

Det ser ut til at min tilstand har stabilisert seg. I hvert fall er jeg overført fra sykehuset til en lindrende avdeling utenfor. Jeg tror det blir et godt skifte. Dette er ikke et sykehus, men det har all den pleie jeg trenger. Det er færre innsatte og ansatte, og i dag fikk jeg hjemmelaget tomatsuppe til lunch. I mellomtiden gleder jeg meg fortsatt over mailer om nye og gamle minner fra dere mine venner. Send gjerne flere.

La meg også legge til at jeg nå er lokalisert så nær Viking stadion at jeg kan høre jubelen bruse over de mørkeblå.
Et gyllent øyeblikk

Stavanger, 11. mai 2015:

Jeg ligger i den gylne sonen mellom våken og nesten våken og forbereder meg på dagens høydepunkt. De varme flinke hendene som skal gjenoppfriske mitt skrøpelige legeme. Hendene vasker, steller, tørker om igjen og om igjen. Fjerner gamle bandasjer og legger på ny krem. De vet hvor det trengs ekstra mykhet. Jeg lukker øynene og lar det være stille. Ofte kan det være behagelig å konversere med en sykepleier under behandlingen, men her er det unødvendig og forstyrrende. Jeg konsentrerer meg heller om det å bli pleiet – å være prisgitt et medmenneske som vet hva du har behov for, og gir deg akkurat det. Gud velsigne alle dere varme, flinke sykepleiere, morgen, middag og natt.
Blomster fra barnesinn

Stavanger universitetssjukehus, 5. mai 2015:

Plutselig står en femåring i døråpningen med nyplukkede markblomster i hendene. Øynene alvorlige, omtenksomme: Hva skjer med deg farfar? Hvorfor er du her? Det siste forsøkte jeg å svare på. Det så ut som han forstod, selv om han forble like taus gjennom hele vår samtale. Det første spørsmålet ble hengende i luften mellom oss, og der blir det nok værende. Det er ikke vanskeligere for barnesinnet å forholde seg til det enn for en gammel mann. Å leve uten svar er en del av å være menneske, uansett alder.

Men blomstene lyser fortsatt opp på nattbordet mitt og minner om den våren som kommer uansett.

Hurtiglenker